Kryptoskatt i Norge - Alt du trenger å vite

Skal du skatte av Bitcoin, Ethereum og andre kryptovalutaer? Ja. Skatteetaten er klare på at alle transaksjoner med kryptovaluta er skattepliktige. 

Kryptoskatt kan virke komplisert, men det er egentlig ganske rett fram når du først forstår grunnprinsippene. I denne guiden får du en grundig gjennomgang av norske skatteregler for krypto, med konkrete eksempler og alt du trenger for å rapportere riktig i skattemeldingen.

Kryptoskatt er ganske enkelt skatten du må betale på gevinster og inntekter fra kryptovaluta. Skatteetaten behandler krypto som "virtuelle eiendeler" eller "formuesobjekter" - ikke som vanlig valuta. Det betyr at skatten på krypto fungerer annerledes enn både aksjer og vanlige penger.

Kort forklart: Det er 22% skatt på gevinst på kryptovaluta og 22% fradrag. Du kan ikke betale "negativ skatt", derfor kan du ikke skrive av mer i tap enn du betaler i skatt. Da blir taper fremførbart.

Det viktigste å forstå er realisasjonsprinsippet: Du skatter bare når du faktisk selger eller bytter kryptoen din. Å bare sitte på Bitcoin som har steget i verdi er ikke skattepliktig før du gjør noe med den.

Beskatning av kryptovaluta i Norge følger prinsippet om at alle inntekter fra virtuelle eiendeler er skattepliktige. Dette gjelder uavhengig av om du handler på norske eller utenlandske kryptobørs.

Grunnleggende skatteregler for kryptovaluta

Kryptovaluta behandles skattemessig som formuesobjekter og følger alminnelige skatteregler for kapitalinntekt:

Skattesats på kryptogevinst: 22% av gevinsten

• Dette gjelder all realisert gevinst fra kjøp og salg av kryptovaluta

• Skattesatsen er lik for både små og store gevinster

• Samme sats gjelder uavhengig av hvor lenge du har eid kryptoen

Hva som skiller krypto fra aksjer:

• Fritaksmetoden gjelder IKKE for kryptovaluta

• Oppjusteringsfaktoren for aksjeinntekter gjelder IKKE

• Krypto har ikke de samme unntaksreglene som aksjer

Kryptovaluta og kapitalgevinst

Når du selger kryptovaluta med gevinst, klassifiseres dette som kapitalinntekt. Kapitalinntekt omfatter:

• Gevinst ved salg av kryptovaluta

• Inntekt fra mining og staking

• Belønninger og bonuser i krypto

• Renter fra kryptoutlån

• Airdrops og forks

• Verving eller affiliate inntekter

Alle disse inntektstypene skattes med 22% i Norge.

Mange lurer på når de egentlig må betale skatt på kryptoen sin. Det korte svaret er: når du realiserer gevinst eller tap.

Realisasjon - hva betyr det egentlig?

Realisasjon høres ut som et fancy skatteord, men det betyr bare at du har gjort noe med kryptoen som utløser skatteplikt:

Salg av krypto til vanlig valuta

Helt greit - du kjøpte Bitcoin for 100 000 kr og selger for 150 000 kr. Det gir 50 000 kr i gevinst, og du må betale 11 000 kr i skatt (22%).

MERK: Dette gjelder uansett om du kjøper Bitcoin med Ethereum, kjøper USDC med NOK, eller kjøper USDT med USDC. Uansett, så lenge du har vesklet/byttet over til en annen valuta.

Bytte mellom ulike kryptovalutaer

Dette er der mange går i fella. Når du bytter Bitcoin til Ethereum, ser Skatteetaten på det som to separate hendelser: Du selger Bitcoin (skattepliktig!) og kjøper Ethereum. 

Så selv om du ikke har "tatt ut" til norske kroner, må du likevel skatte av gevinsten på Bitcoin.

Kjøp av varer med krypto

Betaler du for en bil med Bitcoin? Da selger du teknisk sett Bitcoin først, så kjøper du bilen. Gevinsten på Bitcoin må skattes.

Gave av krypto

Her blir det litt komplisert. Gir du bort krypto kan det utløse skatteplikt, avhengig av situasjonen. Mottakeren får inngangsverdien din og må selv skatte når de selger.

Når slipper du å skatte?

Du trenger ikke skatte når du:

• Bare eier krypto (urealisert gevinst teller ikke)

• Flytter krypto mellom egne wallets

• Mottar krypto som gave (men giver kan måtte skatte)

Tommelfingerregel: "Jeg har ikke tjent eller tapt noe før jeg selger." Dette kalles urealisert gevinst eller tap, og det er ikke skattepliktig.

Skatteetaten har bestemt seg for å klassifisere kryptovaluta som formuesobjekter. Det høres kanskje ut som en teknikalitet, men det får faktisk ganske store konsekvenser for hvordan du må skatte.

Krypto er ikke aksjer, obligasjoner eller vanlig valuta

Når krypto regnes som et generelt formuesobjekt, betyr det at alle de spesielle fordelene du får på aksjer ikke gjelder her:

• Fritaksmetoden? Nei, den gjelder bare aksjer

• Oppjusteringsfaktor? Nei, det er også bare for aksjer

• Kurs i null skatt som vanlig valuta? Nei

Krypto følger de vanlige reglene for formuesobjekter - punkt.

Alle inntekter fra krypto er skattepliktige

Skatteetaten har vært veldig tydelig: Alt av inntekter fra krypto skal skattes. Det inkluderer:

• Gevinst når du selger

• Det du tjener på mining

• Staking-belønninger

• Renter fra kryptoutlån  

• Bonuser fra kryptobørser

• Airdrops (hvis de har verdi)

• Inntekt fra DeFi-protokoller

• Salg av NFT-er

• Verving eller affiliate

Noen av disse tingene kan ha null eller svært liten verdi når du mottar dem, men prinsippet er det samme.

Transaksjonsgebyrer trekkes fra

Den gode nyheten er at alle kostnader du har med kryptohandel kan trekkes fra. Det gjelder:

• Handelsgebyrer på børsen

• Gas fees på Ethereum og lignende

• Spread (forskjellen mellom kjøps- og salgspris)

• Uttaksgebyrer

Disse kostnadene legges vanligvis til inngangsverdien når du kjøper, og trekkes fra utgangsverdien når du selger. Da får du automatisk hensyntatt dem i gevinst/tap-beregningen.

Når du har kjøpt samme kryptovaluta flere ganger til forskjellige priser, oppstår et praktisk problem: Hvilken "mynt" selger du egentlig? Dette er viktig fordi det påvirker hvor mye skatt du må betale.

Hvordan velge hvilke mynter du selger

La oss si du har kjøpt Bitcoin tre ganger:

• Januar: 1 BTC for 500 000 kr

• Mars: 1 BTC for 600 000 kr  

• Mai: 1 BTC for 700 000 kr

I juni selger du 1.5 BTC for 1 000 000 kr. Men hvilke mynter selger du først? Det påvirker skatten din.

FIFO - Først inn, først ut

Med FIFO selger du de eldste myntene først. Dette er den vanligste metoden og den Skatteetaten anbefaler hvis du er usikker.

I eksempelet over selger du:

• Den første hele BTC (500 000 kr)

• Halve den andre BTC (300 000 kr)

• Totalt inngangsverdi: 800 000 kr

• Gevinst: 1 000 000 - 800 000 = 200 000 kr

• Skatt: 44 000 kr

LIFO - Sist inn, først ut

Med LIFO selger du de nyeste myntene først:

• Den siste hele BTC (700 000 kr)

• Halve den nest siste BTC (300 000 kr)

• Totalt inngangsverdi: 1 000 000 kr

• Gevinst: 0 kr

• Skatt: 0 kr

Som du ser kan valget gjøre stor forskjell!

Valgfritt realisasjonsprinsipp

I Norge kan du faktisk velge spesifikke mynter hvis du vil. Men pass på:

• Du må være konsekvent hele året

• Du kan ikke blande metoder

• Du må kunne dokumentere valgene dine

Min anbefaling: Hold deg til FIFO hvis du ikke har spesiell grunn til noe annet. Det er enklest å dokumentere og minst sjanse for at Skatteetaten stiller spørsmål.

Det er fem hovedposter du må forholde deg til når du skal rapportere krypto i skattemeldingen. La oss gå gjennom hver av dem.

Hva skal rapporteres?

Du må oppgi følgende i skattemeldingen:

1. Formue (verdi per 31. desember)

• Total verdi av all kryptovaluta du eide ved årsskifte

• Verdsettes til markedsverdi i norske kroner

• Inkluderer krypto på norske og utenlandske børser

• Inkluderer krypto i egne wallets

2. Gevinst ved realisasjon

• Sum av alle gevinster fra salg/bytte av krypto i skatteåret

• Skattes med 22%

3. Tap ved realisasjon

• Sum av alle tap fra salg/bytte av krypto i skatteåret  

• Gir fradrag i skatten (22% av tapet)

4. Inntekt fra mining, staking og andre kilder

• Mining-belønninger

• Staking-inntekter

• Renter fra kryptoutlån

• Bonuser og gavekort

• Airdrops med verdi

5. Kostnader og fradrag

• Handelsgebyrer

• Gas fees

• Plattformavgifter

• Mining-utstyr (for profesjonelle miners)

Hvor i skattemeldingen?

Post 3.1.10 - Formue av virtuelle eiendeler

• Her oppgir du total verdi av krypto per 31.12

• Bruk markedskurs på årsskiftet

• Dokumenter kursen du har brukt

Post 3.1.11 - Gevinst ved salg av virtuelle eiendeler

• Total gevinst fra alle realiserte transaksjoner

• Husk å trekke fra transaksjonskostnader

Post 3.1.12 - Tap ved salg av virtuelle eiendeler

• Total tap fra alle realiserte transaksjoner

• Tap gir skattefradrag (22% av tapet)

Post 3.1.7 - Annen kapitalinntekt

• Mining-inntekter

• Staking-belønninger  

• Renter fra kryptoutlån

• Andre kryptoinntekter

Post 3.3.6 - Kapitalkostnader

• Generelle kostnader knyttet til kryptohandel

• Abonnementer på analyseverktøy

• Rådgivning

• Mining-utstyr (hvis ikke virksomhet)

Steg-for-steg guide til utfylling

Steg 1: Samle dokumentasjon

• Eksporter transaksjonshistorikk fra alle børser

• Samle wallet-adresser og saldoer

• Noter ned alle trades med dato, beløp og kurs

Steg 2: Beregn gevinst/tap

• Bruk FIFO eller annet tilordningsprinsipp

• Beregn hver enkelt transaksjon

• Summer opp total gevinst og tap

Steg 3: Beregn formuesverdi

• Noter beholdning per 31.12

• Finn markedskurs for hver valuta på denne datoen

• Beregn total verdi i NOK

Steg 4: Fyll ut skattemeldingen

• Logg inn på skatteetaten.no

• Finn riktig poster (se over)

• Fyll inn tallene

• Lagre og send inn

Selve kjernen i kryptoskatt er å beregne gevinst og tap riktig. Det er faktisk ikke så komplisert som mange tror.

Formelen for gevinst/tap

Inngangsverdi = Prisen du betalte for kryptovalutaen  

Utgangsverdi = Prisen du solgte kryptovalutaen for  

Kostnader = Transaksjonskostnader (gebyrer, gas fees osv.)

Praktiske eksempler

Eksempel 1: Enkel gevinst

• 1. januar: Kjøper 1 BTC for 500 000 kr (gebyr 500 kr)

• Inngangsverdi: 500 000 + 500 = 500 500 kr

• 1. juni: Selger 1 BTC for 650 000 kr (gebyr 650 kr)  

• Utgangsverdi: 650 000 - 650 = 649 350 kr

• Gevinst: 649 350 - 500 500 = 148 850 kr

• Skatt (22%): 32 747 kr

Eksempel 2: Tap

• 1. januar: Kjøper 10 ETH for 30 000 kr (gebyr 300 kr)

• Inngangsverdi: 30 300 kr

• 1. juli: Selger 10 ETH for 20 000 kr (gebyr 200 kr)

• Utgangsverdi: 19 800 kr  

• Tap: 19 800 - 30 300 = -10 500 kr

• Skattefradrag (22%): 2 310 kr

Eksempel 3: Flere kjøp, ett salg (FIFO)

• 1. januar: Kjøper 1 BTC for 400 000 kr

• 1. mars: Kjøper 1 BTC for 500 000 kr

• 1. april: Kjøper 1 BTC for 550 000 kr  

• 1. juni: Selger 1.5 BTC for 900 000 kr

Med FIFO selger du:

• Første 1 BTC kjøpt for 400 000 kr

• Halvparten av andre BTC kjøpt for 250 000 kr (50% av 500 000)

• Total inngangsverdi: 650 000 kr

• Gevinst: 900 000 - 650 000 = 250 000 kr  

• Skatt (22%): 55 000 kr

Eksempel 4: Bytte mellom kryptovalutaer

Dette er ofte misforstått, men er svært viktig:

• 1. januar: Kjøper 1 BTC for 500 000 kr

• 1. juni: BTC er verdt 700 000 kr

• 1. juni: Bytter 1 BTC til 25 ETH (markedsverdi 700 000 kr)

Dette er to transaksjoner:

21. Salg av BTC: Gevinst 200 000 kr (700 000 - 500 000)

22. Kjøp av ETH: Inngangsverdi 700 000 kr

Du må skatte av 200 000 kr gevinst, selv om du ikke har "tatt ut" til norske kroner.

Viktige regler for beregning

1. Markedsverdi i norske kroner

All verdsettelse skal gjøres i norske kroner:

• Bruk valutakurs på transaksjonsdagen

• Skatteetaten aksepterer gjennomsnittskurs hvis presise tall mangler

• Dokumenter hvilken kurs du har brukt

2. Transaksjonskostnader inkluderes

Alle kostnader skal tas med:

• Handelsgebyrer på børser

• Blockchain-gebyrer (gas fees)

• Spread mellom kjøp og salg

• Uttaksgebyrer til wallet

3. Nullverdi ved forks og airdrops

Når du mottar krypto ved fork eller airdrop:

• Markedsverdien på mottakstidspunktet er inntekt

• Ofte er verdien null eller svært liten ved mottak

• Dette blir din inngangsverdi for senere salg

Eksempel:

• Mottar 100 TOKEN ved airdrop

• Markedsverdi ved mottak: 0 kr (ingen handelsplass)

• Inngangsverdi: 0 kr

• Selger senere for 10 000 kr

• Gevinst: 10 000 kr (hele salgssummen)

I tillegg til skatt på gevinst, kan du måtte betale formuesskatt av kryptovalutaen din.

Hva er formuesskatt?

Formuesskatt er en skatt på nettoformuen din (eiendeler minus gjeld). I 2025 er reglene:

Formuesskatt for personlige skattytere:

• Bunnfradrag: 1 760 000 kr  

• Skattesats: 1% av overskytende

• For ektefeller: 1 760 000 kr per person = 3 520 000 kr totalt

Når må du betale formuesskatt på krypto?

Du betaler formuesskatt hvis total nettoformue (inkludert krypto) overstiger bunnfradraget.

Hvordan beregne formuesverdi for krypto

Markedsverdi per 31. desember

Kryptovaluta verdsettes til markedsverdi på årsskiftet:

23. Finn saldo per 31.12 for hver kryptovaluta

24. Finn markedskurs i NOK for denne datoen

25. Beregn verdi: Saldo × Kurs = Formuesverdi

26. Summer alle kryptovalutaer

Eksempel:

Per 31.12.2024:

• 2 BTC á 700 000 kr = 1 400 000 kr

• 50 ETH á 25 000 kr = 1 250 000 kr  

• 10 000 USDT á 11 kr = 110 000 kr

• Total kryptoformue: 2 760 000 kr

Praktisk eksempel med formuesskatt

Din situasjon per 31.12.2024:

• Kryptovaluta: 2 760 000 kr

• Bankinnskudd: 500 000 kr

• Bolig (skattemessig verdi 25%): 1 000 000 kr  

• Studielån: -200 000 kr

• Nettoformue: 4 060 000 kr

Beregning av formuesskatt:

• Nettoformue: 4 060 000 kr

• Bunnfradrag: 1 760 000 kr

• Overskytende: 2 300 000 kr

• Formuesskatt (1%): 23 000 kr

Dette kommer i tillegg til skatt på eventuelle gevinster du har realisert.

Viktige poeng om kryptoformue

1. Verdsettelsesprinsipp

Krypto verdsettes til full markedsverdi, ikke redusert verdi som bolig eller hytte:

• Bolig: 25% av markedsverdi (sekundærbolig)

• Primærbolig: Skattefri opptil 10 mill. kr, deretter gradert

• Krypto: 100% av markedsverdi (ingen reduksjon)

2. All krypto skal med

Du må inkludere krypto på:

• Norske kryptobørser (Firi, MiraiEx osv.)

• Utenlandske børser (Binance, Coinbase osv.)

• Hardware wallets

• Software wallets  

• DeFi-protokoller

• Staked krypto

• NFT-er

3. Dokumentasjon

Skatteetaten kan be om dokumentasjon:

• Screenshots av saldo per 31.12

• Transaksjonshistorikk

• Wallet-adresser

• Kursgrunnlag

Lagre denne dokumentasjonen i minst 10 år.

Mining og staking har blitt populære måter å tjene krypto på. Skattemessig behandles de litt forskjellig, men begge er fullt skattepliktige.

Kryptovaluta mining og skatt

Hva er mining?

Mining er prosessen med å verifisere transaksjoner på en blockchain ved å løse komplekse matematiske problemer. Som belønning mottar du kryptovaluta.

Skattemessig behandling av mining:

Mining-inntekter regnes som kapitalinntekt og skattes med 22%.

Hva beskattes?

Markedsverdien av kryptovalutaen på det tidspunktet du mottar den:

• Miner 0.1 BTC i januar når kursen er 600 000 kr

• Inntekt: 60 000 kr

• Skatt (22%): 13 200 kr  

• Dette blir din inngangsverdi når du senere selger

Mining som virksomhet

Hvis du driver omfattende mining kan det regnes som næring:

Når regnes det som virksomhet?

• Kontinuerlig og planmessig aktivitet

• Arbeidsinnsats og tid brukt

• Investeringer i mining-rigger

• Hensikt om å tjene penger

Konsekvenser av å drive mining som virksomhet:

• Inntekt inngår i personinntektsgrunnlaget

• Kan kreve fulle fradrag for:

  - Mining-utstyr (avskrives)

  - Strømkostnader

  - Lokale/husleie

  - Reparasjoner og vedlikehold

• Må betale arbeidsgiveravgift

• Må levere næringsoppgave

Eksempel mining som privatperson:

• Januar-desember: Miner Bitcoin med total verdi 100 000 kr ved mottakstidspunkt

• Strømkostnader: 30 000 kr

• Mining-utstyr: 50 000 kr (avskrives ikke privat)

Skattemessig:

• Inntekt: 100 000 kr

• Fradrag strøm: 30 000 kr (hvis primært til mining)

• Fradrag utstyr: 0 kr (privatperson kan ikke avskrive)  

• Skattepliktig inntekt: 70 000 kr

• Skatt (22%): 15 400 kr

Staking og skatt

Hva er staking?

Staking er å låse kryptovaluta for å støtte nettverkssikkerheten på en Proof-of-Stake blockchain. Du mottar belønninger for dette.

Skattemessig behandling:

Staking-belønninger er kapitalinntekt og skattes med 22%.

Tidspunkt for beskatning:

Du skal skatte når du mottar staking-belønningen, ikke når du unstaker:

• Staker 10 ETH

• Mottar 0.5 ETH i belønning over året  

• Markedsverdi ved mottak totalt: 12 000 kr

• Skattepliktig inntekt: 12 000 kr

• Skatt (22%): 2 640 kr

Liquid staking (f.eks. stETH):

Hvis du mottar staking-derivater (som stETH for ETH):

• Byttingen kan være realisasjon av ETH

• Mottatte belønninger er inntekt

• Kompleks skattemessig behandling - vurder rådgivning

Viktighte prinsipper for staking:

27. Belønninger er inntekt ved mottak

28. Markedsverdi ved mottak blir inngangsverdi

29. Senere salg av belønninger kan gi ytterligere gevinst/tap

30. Unstaking er normalt ikke skattepliktig (bare flytting)

DeFi (Decentralized Finance) og NFT-er (Non-Fungible Tokens) har spesielle skattemessige betraktninger.

DeFi og kryptoskatt

Hva omfattes av DeFi?

DeFi inkluderer tjenester som:

• Utlån og innlån (Aave, Compound)

• Likviditetspool (Uniswap, Curve)

• Yield farming  

• Liquidity mining

• Decentralized exchanges (DEX)

Skattemessige prinsipper:

Hver DeFi-aktivitet må vurderes individuelt, men generelle regler:

1. Innskudd i likviditetspool

Når du setter inn krypto i en likviditetspool:

• Dette kan være realisasjon av original krypto

• Du mottar LP-tokens (Liquidity Provider tokens)

• Mottatte LP-tokens har markedsverdi ved mottak som inngangsverdi

Eksempel:

• Setter inn 1 ETH + 2 000 USDT i pool

• Mottar 100 LP-tokens

• Verdien av ETH ved innsett: 25 000 kr (realisert)

• Verdien av USDT ved innsett: 22 000 kr (realisert)

• Hvis ETH opprinnelig kostet 20 000 kr: Gevinst 5 000 kr

• Inngangsverdi på LP-tokens: 47 000 kr (25 000 + 22 000)

2. Utlån av kryptovaluta

Når du låner ut krypto på DeFi-plattformer:

• Utlån er normalt ikke realisasjon

• Mottatte renter er kapitalinntekt

• Beskattes løpende ved mottak

3. Yield farming belønninger

Belønninger fra yield farming er inntekt:

• Beskattes ved mottak

• Markedsverdi ved mottak = inngangsverdi

• Senere salg kan gi ytterligere gevinst/tap

4. Impermanent loss

Impermanent loss (midlertidig tap) fra likviditetspooler:

• Realiseres først når du tar ut fra poolen

• Kan være fradragsberettiget hvis realisert

• Kompleks å beregne - krever detaljert sporing

Viktig: DeFi-transaksjoner er komplekse og krever nøye dokumentasjon.

NFT og skatt

Hva er NFT?

Non-Fungible Token (NFT) er unike digitale eiendeler registrert på blockchain. De kan representere kunst, samlegjenstand, spillobjekter osv.

Skattemessig klassifisering:

NFT-er behandles som virtuelle eiendeler, likt kryptovaluta:

Kjøp av NFT:

• Kjøp er ikke skattepliktig i seg selv

• Kjøpsprisen blir inngangsverdi

• Transaksjonsgebyrer legges til inngangsverdi

Salg av NFT:

• Gevinst skattes med 22%

• Tap gir fradrag

• Beregnes som: Salgspris - inngangsverdi - kostnader

Eksempel NFT-handel:

• Kjøper NFT for 5 ETH (verdi 100 000 kr ved kjøp)

• Gas fee: 500 kr

• Inngangsverdi: 100 500 kr

• Selger for 10 ETH (verdi 250 000 kr ved salg)

• Gas fee: 1 000 kr

• Utgangsverdi: 249 000 kr

• Gevinst: 249 000 - 100 500 = 148 500 kr

• Skatt (22%): 32 670 kr

NFT som inntektskilde:

Hvis du skaper og selger NFT-er:

• Kan klassifiseres som virksomhetsinntekt

• Inngår i personinntektsgrunnlag

• Må vurdere om du er næringsdrivende

Formuesskatt på NFT:

• NFT-er inngår i formuesgrunnlaget

• Verdsettes til markedsverdi per 31.12

• Hvis ingen markedspris: Anslå rimelig verdi

Fradrag kan spare deg for mye penger. Alle kostnader knyttet til kryptohandel er fradragsberettigede, men mange glemmer å ta dem med.

Generelle regler for fradrag

Du kan kreve fradrag for kostnader knyttet til å skaffe kapitalinntekt fra kryptovaluta. Fradrag reduserer den skattepliktige inntekten med 22%.

Prinsipp: Kostnader til å erverve, beholde og realisere inntekt er fradragsberettiget.

Transaksjonskostnader

Hva er transaksjonskostnader?

Kostnader for å gjennomføre hver enkelt transaksjon:

Fradragsberettigede transaksjonskostnader:

• Handelsgebyrer på kryptobørser

• Spreads (differanse mellom kjøp og salg)

• Gas fees på Ethereum og andre blockchains

• Uttaksgebyrer til eksterne wallets

• Innskuddsgebyrer (hvis de finnes)

• Blockchain network fees

Hvordan føre fradrag:

De fleste transaksjonskostnader inkluderes automatisk i gevinst/tap-beregningen:

• Kjøpsgebyrer legges til inngangsverdi

• Salgsgebyrer trekkes fra utgangsverdi

• Dette reduserer gevinsten eller øker tapet

Eksempel:

• Kjøper BTC for 100 000 kr + 1 000 kr gebyr = inngangsverdi 101 000 kr

• Selger for 150 000 kr - 1 500 kr gebyr = utgangsverdi 148 500 kr

• Gevinst: 148 500 - 101 000 = 47 500 kr (gebyrene er allerede hensyntatt)

Forvaltningskostnader

Kostnader til forvaltning og analyse:

Fradragsberettigede forvaltningskostnader:

• Abonnement på analyseverktøy (TradingView, Glassnode osv.)

• Skatteberegningsprogramvare (Koinly, Kryptosekken osv.)

• Plattformavgifter

• Kontovedlikeholdsgebyr på børser

• Professionell rådgivning fra regnskapsfører eller advokat

Hvor føre fradrag:

Post 3.3.6 - Kapitalkostnader i skattemeldingen.

Eksempel:

• Abonnement TradingView: 3 000 kr/år

• Koinly for skatteberegning: 2 000 kr

• Rådgivning: 5 000 kr

• Totalt fradrag: 10 000 kr

• Skattebesparelse (22%): 2 200 kr

Mining-kostnader

For privatpersoner som miner:

Fradragsberettigede mining-kostnader:

• Strømkostnader (hvis primært til mining)

• Programvare for mining

• Pool-gebyrer

• Internettforbindelse (forholdsmessig)

IKKE fradragsberettiget for privatpersoner:

• Kjøp av mining-utstyr (kan ikke avskrives privat)

• Datamaskiner til privat bruk

For mining som virksomhet:

Alle kostnader er fradragsberettigede:

• Mining-utstyr (avskrives over 5 år)

• Strøm

• Lokaler/husleie

• Vedlikehold og reparasjoner

• Forsikring

• Kontorrekvisita

Eksempel mining som privatperson:

• Mining-inntekt: 80 000 kr

• Strøm (dedikert til mining): 20 000 kr

• Mining-software: 2 000 kr

• Pool fees: 1 000 kr

• Netto skattepliktig: 80 000 - 23 000 = 57 000 kr

• Skatt (22%): 12 540 kr

Begrensninger og regler

1. Dokumentasjonskrav

Du må kunne dokumentere alle fradrag:

• Fakturaer og kvitteringer

• Kontoutskrifter

• Betalingsbevis

• Beskrivelse av hva kostnaden gjelder

Oppbevar dokumentasjon i minst 10 år.

2. Forholdsmessig fradrag

Hvis en kostnad er delvis privat og delvis til kryptohandel, kan du bare kreve forholdsmessig fradrag.

Eksempel:

• Internett hjemme: 500 kr/måned = 6 000 kr/år

• Bruker 25% til kryptohandel, 75% til privat bruk

• Fradragsberettiget: 1 500 kr (25% av 6 000 kr)

3. Ikke fradrag for privat bruk

Du får IKKE fradrag for:

• Bærbar PC til generell bruk

• Mobil til privat bruk

• Kontorutstyr hjemme (hvis ikke virksomhet)

• Kurs og opplæring (dette er ikke fradragsberettiget for kapitalinntekt)

Tap ved kryptosvindel

Når kan du fradragsføre tap ved svindel?

Du kan kreve fradrag for tap ved investeringssvindel hvis du kan dokumentere eller sannsynliggjøre at investeringen er endelig tapt.

Krav for fradrag:

• Forsøk på tilbakebetaling

•    - Du må ha prøvd å få investeringen tilbake

•    - Kontakt med svindleren

•    - Politianmeldelse

•    - Andre forsøk på å inndrive

Dokumentasjon

   - Investeringsbevis (transaksjoner, overføringer)

   - Avtaler eller korrespondanse

   - Politianmeldelse

   - Medieoppslag om svindelen

   - Annen dokumentasjon på tap

Endelig konstatert tap

   - Tapet må være permanent

   - Ingen mulighet for tilbakebetaling

   - Svindleren er forsvunnet/uoppnåelig

Eksempel på godkjent svindeltap:

• Investerte 200 000 kr i falsk krypto-investering

• Politianmeldte saken (sak nr. XX/XXXX)

• Svindler dømt i retten

• Ingen mulighet for tilbakebetaling

• Dokumentasjon: Banktransaksjoner, e-post, politianmeldelse, dommer

• Fradragsberettiget tap: 200 000 kr

• Skattefradrag (22%): 44 000 kr

Hvor føres svindeltap?

Post 3.1.12 - Tap ved salg av virtuelle eiendeler  

Merk: Legg ved utfyllende dokumentasjon

Tap ved børskonkurs

Når kan du fradragsføre tap ved konkurs?

Når en kryptobørs går konkurs, kan du kreve fradrag hvis begge disse vilkårene er oppfylt:

Børsen er formelt konkurs

   - Ikke bare konkursbeskyttelse ("Chapter 11")

   - Faktisk konkursprosess startet

Du får ingenting tilbake

   - Konkursboet har bekreftet at verdier er tapt

   - Ingen utbetaling kommer

Viktige avklaringer:

Chapter 11 er IKKE konkurs:

• Chapter 11 er konkursbeskyttelse (USA)

• Verdier er låst, men ikke konstatert tapt

• Du kan IKKE kreve fradrag ennå

• Vent til konkurs er bekreftet eller verdier returneres

Du kan ikke fradragsføre urealisert gevinst:

Dette er en vanlig misforståelse:

Eksempel:

• Kjøpte krypto for 100 000 kr

• Verdi ved børskonkurs: 500 000 kr (urealisert gevinst)

• Fradragsberettiget tap: 100 000 kr (ikke 500 000 kr)

Du kan bare fradragsføre din inngangsverdi (det du betalte), ikke urealisert gevinst.

Dokumentasjon ved børskonkurs:

Viktig å sikre dokumentasjon tidlig:

• Kontoutskrifter fra børsen

• Transaksjonshistorikk (eksporter!)

• E-post fra børsen

• Konkursdokumenter

• Konkursboets rapporter

Prosess for fradrag:

Vent til konkurs bekreftet

   - Ikke konkursbeskyttelse

   - Faktisk konkurs

Få bekreftet tap

   - Konkursboet bekrefter at du får 0 kr tilbake

   - Eller utbetaling som er lavere enn inngangsverdi

Beregn faktisk tap

   - Inngangsverdi minus eventuell utbetaling = tap

Lever dokumentasjon

   - Send til Skatteetaten med skattemeldingen

   - Legg ved all relevant dokumentasjon

Eksempel FTX-konkurs:

• Hadde 300 000 kr i BTC på FTX (inngangsverdi 250 000 kr)

• FTX går konkurs i november 2022

• I 2024 bekreftes at jeg får tilbake 100 000 kr fra konkursboet

• Fradragsberettiget tap: 250 000 - 100 000 = 150 000 kr

• Skattefradrag (22%): 33 000 kr

• Fradraget kreves i året tapet er endelig konstatert (2024)